MELLOM GUD OG MENNESKER

Tilgivelse

For å leve som et harmonisk menneske tror jeg alle trenger

evnen til å tilgi. På samme måte er det ingen som ikke selv trenger tilgivelse. Vi må kunne tilgi og bli tilgitt. Dypest sett er dette behovet hos oss alle et resultat av syndefallet. Nettopp fordi synden kom inn i menneskeverden oppsto der et akutt behov for tilgivelse. Siden har dette fulgt oss fra slekt til slekt. Vi har alle evnene til å tilgi. Men ondskap, hardhet og hat kan hindre noen fra å gi tilgivelse. Det er heller ikke alltid lett å tilgi, spesielt hvis det er grove feil som er begått, ja, kanskje ting som går under begrepet urett eller forbrytelser. Men på den andre siden ville ikke samfunnet ha fungert om vi ikke kunne vise nåde og tilgi hverandre. Om alle sto på sitt, var uforsonlige og uten vilje til tilgivelse, ville verden blitt et helvete. I dag har vi alle muligheten til å tilgi et menneske eller flere som har gjort urett mot deg. Tilgivelsen må begynne i hjertet. Den må ikke sitte i munnen. Tilgivelsen må være oppriktig og sann. På den andre siden er det ingen av oss som ikke trenger tilgivelse. For vi har alle syndet, både mot Gud og mennesker. Hvis vi tenker etter behøver vi ikke gå langt før vi finner at behovet for tilgivelse er til stede. Det kan være litt av en Kanossagang å be noen om tilgivelse. Det krever ydmykhet å gå til det skrittet. Men lønnen er ofte stor og gleden ikke mindre når man får gjort opp saken og blir tilgitt.

Fremfor alt trenger vi tilgivelse fra Gud. For all synd og urett er dypest sett rettet mot vår Skaper og Herre. David gjorde seg skyldig i store synder. Han tok Batseba fra Urias og sørget for å få ham drept i krigen. Men han ble avslørt av profeten Natan. Da sa David disse ordene:

“Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort – for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.” Sal 51:6 Fordi David bøyde seg under Gud og bekjente, ble han tilgitt. Det var en god dag i hans liv når han kunne si:

“Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd. Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld. Sela.”

Sal 32:2. 5. Tilgivelsen har Gud allerede ordnet med. Den måtte ha et grunnlag i forsoningsverket, som vi sier. Det var i Jesus vi ble tilgitt. I hans død på korset ligger tilgivelsen for alle synder. Hør hva apostelen Paulus sier: “I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.” Ef 1:7 Det er alene dette som kan gi oss forlatelse hos Gud. Noen tror at deres egne gode gjerninger skal kunne oppheve dommen og forsone dem med Gud. Det er en umulighet fordi synden likevel vil finnes der. Andre tror at en god porsjon religiøsitet vil kunne bøte på syndene og bringe tilgivelse. Det er også et bedrag. Hvis det hadde vært noen annen måte på hvilket vi kunne få tilgivelse ville ikke Gud sendt sin Sønn til verden for å dø på forbannelsens kort. Apostelen Johannes sier det slik: “ I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” 1Joh 4:10

For å få oppleve denne forlatelse hos Gud er veien å vende seg til ham av hele hjertet. En må bøye seg i støvet og bare innrømme at jeg er i behov av tilgivelse. Paulus var utsendt av Gud for å forkynne evangeliet og ba: “for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.“ Apg 26:18 Det er her at begynnelsen til et rikt liv ligger. Jeg er glad at jeg gikk den veien. Ha en god dag!