DET MANGLENDE MELLOMLEDD

Evolusjon eller skapelse?

Darwinismen eller utviklingsteorien har på nytt gjort et "stort funn". Det de i alle år har lett etter er nå kommet for dagen. Det manglende mellomledd. Dette ser ut som en apelignende skapning, et fossil, festet til en plate og som skal være mellomleddet mellom aper og mennesker. Alder: 47 millioner år.

Den dawinistiske verden er overbegeistret. Dette ser ut til å etablere evolusjonsteorien som vitenskapelig fakta. Eller skal vi heller si en ytterligere tro på at Gud ikke finns, at det ikke har vært noen skapelse, at Bibelen er et falsum, at Kristi guddom er oppdiktet, at mennesket ikke er utgått fra Gud, at det ikke finns noe evig liv eller evig fortapelse.. Man kunne gå videre i det uendelige.

Darwinismen har gjort oss mennesker til en del av dyreverden. Vi kommer fra apelignende skapninger som har evolvert. Det tok lang tid og gjennom disse mange, mange millioner av år har mennesket utviklet seg - fra laverestående dyr til den høyeste rasen i verden. Dette er for millioner av mennesker, dypt tragisk og ikke minst med tanke på den oppvoksende slekt som fores med disse vanvittige og villedende påstandene til daglig i våre læreinstitusjoner.

Evolusjonsteorien har blitt den moderne verdens nye tro og hele samfunnet gjennomsyres av denne tankegangen at mennesket ikke er skapt av Gud og derfor heller ikke er underlagt noen form for gudommelig makt og derfor heller ikke kan stilles til ansvar for sine gjerninger i en fremtidig dom. Det finns hverken en himmel eller et helvete så "la oss ete og drikke, for i morgen dør vi".

Darwinismen er et forsøk på å detronisere Gud, gjøre mennesket til gud og herre, helt i tråd med den ondes mestertanke fra Edens hage. "Du skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt". Gjennom evolusjonsteoriens gjennomsyring av samfunnet, forberedes store deler av menneskeheten for de forferdelige gjerninger som vil åpenbare seg i det Bibelen kaller "den store trengsel".

Når det gjelder funnet av den såkalte "missing link", kan vi ta det med knusende ro. Det har vært gjort slike funn tidligere men ingen av disse har vist seg å holde mål. Jeg tror det vil gå på samme måte med dette. Tvilen på funnets verdi og troverdighet vil komme fra vitenskapsmenn og forskere som våger å si sin mening.

Som kristne må vi ikke la oss rive med av dette funnet eller begynne å tro at Guds ord har tatt feil. Vi er kreasjonister og mennesker som tror på Bibelens skapelsesberetning. Den holder uansett hvilket angrep som rettes mot bokens sannheter.

LEVER VI I DE SISTE TIDER?

Hvor langt er vi i kommet?

Dette spørsmålet har vi alle tenkt oss men kanskje de fleste av oss ikke riktig vet svaret. Ser man på de ting som hender i verden i dag, kan mange ting tyde på at avslutningen nærmer seg. Vi har tider med sult for millioner av mennesker og i tillegg til dette en finanskrise som ennå ikke har nådd bunnen. Det synes som om nye og tidligere ukjente sykdommer rammer verden og menneskene frykter for at det skal komme en pandemi - en pest som vil ramme alle land. Det høres om krig og den pågår mange steder samtidig på kloden. Tusenvis av mennesker dør daglig, enten av sult eller sykdom eller omkommer i krigene. Det er alvorlig fare for verden og statslederne vet ikke riktig hvordan de skal løse krisene som bare blir flere og større.

Det andre spørsmålet en stiller seg er: Finns der en Gud? Og hvis han finns, bryr han seg om oss? Dette er essensielle spørsmål som en må få svar på. Hvor skal man i så fall gå for å få det rette svaret. Spørm man naboen eller en arbeidskollega eller mannen i gaten, vil man få like mange svar som det er mennesker. Religionen har kanskje svaret, tror noen og søker i østens mange mystiske trosretninger - eller kanskje også i kristendommen som hevder at den har svaret.

Svar på de dypere spørsmålene finner ikke i religionen eller hos mennesker. Svaret finnes i den eldgamle boken, i Bibelen. Bibelen gir oss kunnskapen om Gud som skapte himmelen og jorden og forteller om hvordan de første menneskene falt i synd fordi de valgte å være ulydige mot det eneste forbudet Gud Herren gav dem i Edens hage.
Men Bibelen forteller oss også om Guds kjærlighet som han viste mot oss mennesker da han gav sin Sønn, den eneste, til som en soning for alle våre synder. Hans navn er Jesus Kristus, en mann i historien som viste seg å være langt mer enn et vanlig menneske. Han var ikke bare et herlig menneske som levde sitt liv uten synd. Han var også Gud i menneskeskikkelse. Han levde for oss og døde for oss på korset hvor han ble naglet fast for å bære straffen for våre synder. Slik kunne Gud være både kjærlighet og rettferdighet på samme tid.

Gud viser gjennom Jesus at han bryr seg om oss. Han planer for verden er store og han ønsker først og fremst at du og jeg skal vende oss til ham og ta imot hans frelsestilbud. Da vet vi at Gud bryr seg om oss og vil ta hånd om vår fremtid. For Bibelen forteller oss at Jesus kommer tilbake og vil gjenopprette alle ting. Alt dette og så mye mer er skrevet i Bibelen.

Hvordan kan du være så likegyldig ovenfor dette livsviktige budskapet? Skaff degf en Bibele og begynn å les, søk Gud ved å be til ham og du kommer til å gjøre ditt livs store oppdagelse: Gud finns!

MELLOM GUD OG MENNESKER

Tilgivelse

For å leve som et harmonisk menneske tror jeg alle trenger

evnen til å tilgi. På samme måte er det ingen som ikke selv trenger tilgivelse. Vi må kunne tilgi og bli tilgitt. Dypest sett er dette behovet hos oss alle et resultat av syndefallet. Nettopp fordi synden kom inn i menneskeverden oppsto der et akutt behov for tilgivelse. Siden har dette fulgt oss fra slekt til slekt. Vi har alle evnene til å tilgi. Men ondskap, hardhet og hat kan hindre noen fra å gi tilgivelse. Det er heller ikke alltid lett å tilgi, spesielt hvis det er grove feil som er begått, ja, kanskje ting som går under begrepet urett eller forbrytelser. Men på den andre siden ville ikke samfunnet ha fungert om vi ikke kunne vise nåde og tilgi hverandre. Om alle sto på sitt, var uforsonlige og uten vilje til tilgivelse, ville verden blitt et helvete. I dag har vi alle muligheten til å tilgi et menneske eller flere som har gjort urett mot deg. Tilgivelsen må begynne i hjertet. Den må ikke sitte i munnen. Tilgivelsen må være oppriktig og sann. På den andre siden er det ingen av oss som ikke trenger tilgivelse. For vi har alle syndet, både mot Gud og mennesker. Hvis vi tenker etter behøver vi ikke gå langt før vi finner at behovet for tilgivelse er til stede. Det kan være litt av en Kanossagang å be noen om tilgivelse. Det krever ydmykhet å gå til det skrittet. Men lønnen er ofte stor og gleden ikke mindre når man får gjort opp saken og blir tilgitt.

Fremfor alt trenger vi tilgivelse fra Gud. For all synd og urett er dypest sett rettet mot vår Skaper og Herre. David gjorde seg skyldig i store synder. Han tok Batseba fra Urias og sørget for å få ham drept i krigen. Men han ble avslørt av profeten Natan. Da sa David disse ordene:

“Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort – for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.” Sal 51:6 Fordi David bøyde seg under Gud og bekjente, ble han tilgitt. Det var en god dag i hans liv når han kunne si:

“Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd. Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld. Sela.”

Sal 32:2. 5. Tilgivelsen har Gud allerede ordnet med. Den måtte ha et grunnlag i forsoningsverket, som vi sier. Det var i Jesus vi ble tilgitt. I hans død på korset ligger tilgivelsen for alle synder. Hør hva apostelen Paulus sier: “I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.” Ef 1:7 Det er alene dette som kan gi oss forlatelse hos Gud. Noen tror at deres egne gode gjerninger skal kunne oppheve dommen og forsone dem med Gud. Det er en umulighet fordi synden likevel vil finnes der. Andre tror at en god porsjon religiøsitet vil kunne bøte på syndene og bringe tilgivelse. Det er også et bedrag. Hvis det hadde vært noen annen måte på hvilket vi kunne få tilgivelse ville ikke Gud sendt sin Sønn til verden for å dø på forbannelsens kort. Apostelen Johannes sier det slik: “ I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” 1Joh 4:10

For å få oppleve denne forlatelse hos Gud er veien å vende seg til ham av hele hjertet. En må bøye seg i støvet og bare innrømme at jeg er i behov av tilgivelse. Paulus var utsendt av Gud for å forkynne evangeliet og ba: “for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.“ Apg 26:18 Det er her at begynnelsen til et rikt liv ligger. Jeg er glad at jeg gikk den veien. Ha en god dag!

MIDTØSTEN-KONFLIKTEN

srael - elsket og hatet

De siste dagers hendelser har

vist at dette er en sannhet. Nasjonen Israel og det jødiske folket er både hatet og elsket. Slik har det i grunnen alltid vært. Historiene om forfølgelse og mange typer lidelser gjennom 2000 år forteller om et folk som har fått sin del av det vonde i denne verden.

Ordet antisemitisme har vært brukt gjentatte ganger i media i den senere tid. Dette er et fenomen som vi ikke helt kan forklare. Bare at det har med hatet å gjøre - hatet til Israel. De som hater vil selv opplevet den destruktive kraften i hatet. Men hatet kommer ikke straks men utvikler seg over tid. Det begynner gjerne med skepsis og går over til antipati og deretter videre til hat og sterk antisemitisme.

På den andre siden finner du mennesker som elsker Israel. Og det kan være flere grunner til å elske dem enn hate dem. Mange mennesker føler i alle fall en viss sympati med Israel. De har all grunn til å få vår sympati. Når vi ser tilbake på den 2. verdenskrigen og de forferdelige likdelser som jødene opplevde under nazistenes styre i alle land hvor Hitler fikk makt, så kan vi ikke annet enn gripes av medfølelse - så fremt vi er normale mennesker da.

Men Israel trenger mer enn bare vår sympati. Israel trenger støtte på mange hold. De trenger kjærlighet i en verden som går imot dem med fordømmelse. FN har igjen vist sin maktesløshet når det gjelder å støtte Israel. Jødene har mange sterke fiender i FN og araberverdens innflytelse går langt inn i verdensorganisasjonen. Rnsidige fordømmelser kommer til stadighet frem i FN og hadde det ikke vært for USA ville Israel hatt en langt vanskeligere situajson enn den de opplever i dag.

Jeg vil støtte Israel. Det betyr ikke at alt den Israelske regjeringen gjør er riktig. Men jeg støtter det jødiske folket og ber om fred for Jerusalem.